Fremgang i miljøsamarbeidet i Barentsrådet under norsk ledelse

-Miljøsamarbeidet i Barentsregionen er viktig og gir konkrete resultater, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen. Samarbeidet bidrar til målene i regjerningens nordområdestrategi, hvor fortsatt godt samarbeid med våre arktiske naboer og bærekraftig bruk av ressursene i regionen står sentralt.

I møtet denne uken, ble tre alvorlige forurensningskilder i Barentsregionen friskmeldt og dermed slettet fra Barentsrådets liste over såkalte miljø “hot spots” i Barentsregionen. Det vedtatt en oppdatert klimahandlingsplan for Barentssamarbeidet med prosjekter fram mot 2020. I tillegg ble studien “Barents 2050” lagt fram. Den beskriver hvordan Barentsregionen kan omstille seg til et lavutslippssamfunn og bidra til å oppfylle den internasjonale klimaavtalen fra Paris. I tillegg ble det lagt fram gode resultater i samarbeidet om å beskytte naturmangfoldet i Barentsregionen.

Miljø-hot-spots


En hovedprioritering i samarbeidet, er opprydning i de såkalte miljø “hot spots”. Dette er prioriterte miljøproblemer på russisk side i Barentsregionen. Et eksempel er smelteverket i Nikel, like ved grensen til Finnmark fylke. Fremdeles slippes det ut store mengder svovel og tungmetaller fra verket, men bedriften varsler nå tiltak for å få utslippene ned.

–Dette er et “hot spot” som spesielt viktig for Norge å få løst, og vi følger situasjonen nøye gjennom miljøovervåking, sier klima- og miljøministeren.

Norge har bidratt til å løse en “hot spot” som gjaldt deponering av avfall fra treindustrien i Komi-republikken, helt øst i Barentsregionen. I stedet for å deponeres, benyttes treavfallet nå til produksjon av pellets og briketter, samt til varme- og elektrisitetsproduksjon.

-Utnyttelse av treavfallet til energiformål har redusert miljøproblemet med metanutslipp og branner fra deponiene. Bioenergi benyttes i stedet for fossilt brennstoff, og det er skapt over 200 nye arbeidsplasser. Dette er et eksempel på det grønne skiftet vi ønsker å få til, sier Vidar Helgesen.

Les mer om hot-spots.

Barents 2050

Studien Barents 2050 har vært et initiativ fra Norge. I tillegg til å beskrive hvordan Barentsregionen kan omstille seg til et lavutslippssamfunn, beskriver studien også de utfordringer, risikoer og muligheter de viktigste næringene i regionen går i møte gitt en oppfyllelse av Parisavtalen. Den peker også på muligheter for Barentsregionen til å bidra til å oppnå målene i avtalen.

-Alle landene i Barentssamarbeidet har forpliktet seg til oppfylle Parisavtalen. I denne sammenheng er regionalt klimasamarbeid viktig. Jeg håper Barents 2050-rapporten vil bli brukt til utvikling av flere samarbeidstiltak i Barentsregionen, sier Vidar Helgesen.

Prioriteringer de neste årene

Sammen med Sveriges miljøminister Karolina Skog, Finlands statssekretær i Miljøverndepartementet, Hannele Pokka og politisk rådgiver i det russiske Naturressursministeriet, Dmitry Belanovich vedtok Helgesen en ministerdeklarasjon. Den peker ut de viktigste prioriteringene for miljøsamarbeidet, som de to neste årene skal ledes av Sverige.

Miljøministermøtet i Vadsø
Klima og miljøforbedringer i Barentsregionen er viktigste tema for Miljøministermøtet under Barentsrådet. Foto: Maria Dianova, det internasjonale Barentssekretariatet

Barentssamarbeidet

Barentssamarbeidet ble etablert i 1993 som et forum for samarbeid i nordområdene. Et av de viktigste formålene er å sikre bærekraftig utvikling og styrking av stabiliteten i Barentsregionen, som består av de tretten nordligste fylkene i Norge, Sverige, Finland og Nordvest-Russland.

Samarbeidet foregår både på nasjonalt og regionalt nivå og dekker et bredt spekter av områder, som miljøvern, økonomi, vitenskap, teknologi, transport, urbefolkning, kultur og turisme.

Barentsrådets miljøarbeidsgruppe (BEAC Working Group on Environment – WGE)

Miljøsamarbeidet i Barentsregionen startet offisielt med det første møtet mellom miljøvernministrene i Bodø i 1994. Miljøarbeidsgruppen ble etablert i 1999 med formål å utvikle og koordinere miljøvernsamarbeidet i Barentsregionen. Formannskapet i miljøarbeidsgruppen roterer annet hvert år mellom Norge, Sverige, Finland og Russland.